Kjære jeg vil takke deg

  Jeg har vel egentlig alltid  hatt en tendens til å falle for "drittsekken". Han som kunne gjøre akkurat hva han ville også komme tilbake. Jeg var svak. Trodde faktisk på det han sa at jeg ikke kunne klare meg uten han. Mens jeg satt der nyforelsket og lykkelig, lekte han rundt som den casanovaen han var. Hvor mange jenter kunne han snakke med før jeg merket det? Minst en i hvert fylke, men det er en annen sak.  Men var jeg forelsket i han eller var jeg forelsket i tanken på å være forelsket?  Jeg ble usikker, jeg ble ensom og trodde helt og holdent på at det var han.. Han jeg trengte. Men var det egentlig det? var det verdt all den bekymringen og tårevåte nette jeg hadde. Jeg var 15år ung og uvitende. Men allikavel tok jeg han tilbake gang på gang selv etter 3år da var jeg blitt 18år, jeg tenkte jeg ville gi han nokk en sjansen igjen. Angrer jeg? nei egentlig ikke jeg har egentlig bare blitt sterke av det, og lært mye av det. Men feilene jeg g...
hits